Abort
Abort er en avbrytelse på svangerskapet. Du har to ulike typer abort. Det er spontanabort eller også kalt naturlig abort, når kroppen frastøter barnet inne i morslivet, slik at barnet dør på en naturlig måte. Fremprovosert abort er at fosteret blir drept ved hjelp av legemidler eller kirurgisk inngripen.
Det første beviset på at abort har blitt gjennomført. Ble funnet i et dokument i Kina som sier at, det ble utført på en kongelig elskerinne 500 år f.Kr.
Før brukte de mange grufulle metoder, eks: Kokende vann ned i morslivet, det skollet barnet til døde. Ellers tok de kniver eller en tang og benyttet disse til å dra og skrape ut barnet. Dette påførte ofte mor harde skader, og det endte ofte med døden for både mor og barn. Disse metoder blir fortsatt utført i fattige land, der de ofte utføres hjemme hos kvinnen, uten narkose.
I Norge i dag, så har vi to måter det vanligvis blir utført på. Det er en tablett som mor tar, hun kommer tilbake to dager etterpå og da setter helsepersonell igang rier, og barnet fødes ut. En annen metode er at mor legges i narkose, helsepersonell utvider åpningen til livmorhalsen, setter inn ett «sugerør» og suger ut morkaken.
- I Norge blir det utført mellom 13-16 tusen aborter i året, dette tilsvarer ca. to skoleklasser per dag, med 25 elever i hver klasse.
- Det er mest vanlig å utføre abort fremtil uke 9, men også uke 12 er normalt, men i vårt naboland Russland, tar de abort opp til uke 30.
- Barnet dør, når det tas ut av morsliv.
- Legevitenskapen, er kommet så langt at de med enkle inngripen kan redde et barn som er født i uke 30. Barnet ville da kunnet ha overlevd, ved hjelp fra helsepersonell, men i disse tilfellene fjernet fordi mor ønsker det.
En sykepleier fra Nord-Amerika, fortalte om hennes første og siste dag på jobb på en abortavdeling. Hun hjalp en kvinne som var i sin 26 uke. De utvidet åpningen, og dro barnet ut. Det var så stort at det nesten var en vanlig fødsel. Når nesten hele kroppen var ute, unntatt hode, kunne sykepleieren se at hjerte banket, armer og bein sprelte. Klar for den store verden. Da tok legen en lang og tynn jernstang og stakk inn i nakken, inn mot hode, og veivde rundt. Hun så barnet slutte å bevege seg. Dette var et grotesk syn. Deretter delte de barnet i tre, delte ved hodet og over magen.
- Viste du at ca 85% av de foreldrene som får vite at barnet deres inne i magen har Downs syndrom, tar abort?
- Nå begynner ny forskning å komme, og en prøver å få se tidligere i svangerskapet om barnet har Downs syndrom.
- Har ikke barna med Downs rett til å leve?
- Pleier ikke barna med Downs syndrom å like livet? Det er barna med Downs syndrom som smiler dag inn og dag ut!?!
- Har ikke de rett til å bli elsket?
- Har ikke de lik verdi som oss?
Skal vi få så stor valgmulighet at vi kan slette vekk et liv?
Hvem har gitt oss rettigheten til å velge vekk et menneskeliv?
Et annet menneske sitt liv.
Hvilken grunn er god nok til å utnytte makten som ligger i våre hender?
Holder argumenter som:
--> Jeg er for ung.
--> Vi har ikke tid.
--> Vi har ikke lyst på barn.
--> Jeg vil ha en jente.
--> Barnet har jo Downs syndrom.
Er dette gode nok grunner til å dømme et lite menneske til døden?
Ekstreme grunner som et «voldtektsoffer», kan selvfølgelig diskuteres. Det er umulig for oss å forstå slike tilfeller, langt mindre å dømme dem som har opplevd noe slikt. Og hva er rett for hvem? Dette er veldig komplisert, men utgjør bare en svært liten del av abortsakene. Jeg vet ikke riktig hvordan slike saker skal løses, men tror det trengs mye veiledning å skulle treffe det rette valg, og at kvinnen er den som til syvende og sist må velge.
Derfor må vi støtte de kvinner som velger å kjempe kampen for det ufødt barnet. De unge jentene som blir tenåringsmødre, og kvinner som velger å forsake sine egne planer for å bære frem livet som vokser inne i dem. Adopsjon er også en mulighet. Det er mange som aldri får barn selv, men som lengter etter noen å elske noen som kan fylle et tomrom i livet deres.
Jeg har forståelse for at mange av dere ikke har samme mening som meg, men jeg håper dere kan tenke dere godt om, før dere selv tar en slik beslutning om dere skulle stå overfor et slikt valg.
Tenk med hjertet, med ærefrykt for livet!
Refleksjon om Abort
1. Presentasjon av teksten
Jeg har skrevet en tale om Abort. Dette er en politisk tale.
Jeg hadde egentlig planlagt å skrive en bryllupstale til George Clooney, men så spurte mine foreldre meg: «Sara Louise? Hvis du hadde en dag igjen å leve, hva ville du ha talt til verden om? Ville du ha laget en morsom og tullete tale til den flotte mannen George Clooney, eller vil du fortelle om noe du virkelig brenner sterkt for.»
Jeg tenkte på dette og fant ut at jeg trenger å fortelle min mening om en viktig sak. Jeg kan ikke være redd for hva andre tror om dette og om meg. Jeg må fortelle om det jeg brenner for, og jeg brenner for kampen mot abort. Dette temaet kan jeg mye om fra før. Jeg syntes Abort er helt feil, og dette er et viktig budskap å få frem. Stadig nye grupper med ungdom trenger å få kjennskap til dette tause skriket fra de tusenvis av barn som drepes årlig i Norge.
2: Talen satt inn i kommunikasjonsmodellen
Senderen er jeg Sara Louise. En engasjert ungdom, som vil frem med et viktig budskap.
Budskapet er Abort. Og få folk til å forstå at abort er galt. At de dreper et menneskeliv. At det finnes andre muligheter. Å få fram menneskeverdet til et ufødt liv.
Konteksten er i en skolesammenheng. Opplysninger til unge, sannheten, en tale folk vil like eller hate. En tale for å informere ungdom om muligheter når det gjelder barn, liv, menneskeverd.
Mottakerne er elver på Videregående skole i Haugesund. Det er lurt å gå ut til unge mennesker. Slik at de får vite dette før de begynner med barn o.l.
3. Virkemidler
Jeg bruker kontraster i talen (ta en tablett, mykt og fint -mot-Tømme kokende vann ned og drepe barnet, brutalt). Jeg bruker direkte tale. Dette er en type høystil = abortkjemper. Kjemper for at Abort ikke skal utføres mer. Jeg bruker sammenligninger 13-16 tusen -mot- ca to skoleklasser om dagen, med 25 elever i hver klasse. Komposisjonen er fin syntes jeg, begynner med fakta, historie etc, slutter med en oppsummering, min egen mening og en appell. Opplevde at virkemidlene fungerte slik jeg hadde tenkt. Dette opplevde jeg gjennom respons fra de som hørte på, og jeg fikk også tilbakemelding om dette da jeg snakket med tilhørerne etter talen.
4. Avslutning/ konklusjon
Jeg er ikke så flink på å skrive en hel tale, jeg er flinkere til å skrive stikkord og ta det mer muntlig fra der. Men jeg prøvde å si det så muntlig jeg kunne. Forsøkte å skape engasjement. Jeg vet jeg viste engasjement fordi denne saken er så viktig for meg. Opplevde at mine foreldres utfordring til meg var god. Det hadde sikkert vært mulig å lage et engasjerende foredrag om George Clooney sitt bryllup, men ganske meningsløst...
Jeg opplevde at publikum forstod, og at mange var enig med meg. Enkelte sa at de aldri hadde tenkt på abort på denne måten før. Opplevde at jeg fikk dem med meg. At budskapet nådde frem til mottakerne slik jeg hadde tenkt det.
